Scene

Bror Sverre, søster Ingeborg og meg selv, omtrent 1968.

Teater og scenekunst har vært viktig for meg gjennom hele livet. Jeg ble tatt med til Haugesunds storstue, Festiviteten, når Rogaland Teater, Riksteatret eller andre utenbys institusjoner kom på turne. Det var mektig. Jeg hylte i skrekk under Snehvit og de Syv Dvergene, og jeg satt i stum undring, kanskje for ung, gjennom hele Rosmersholm. Hjemme spilte jeg først ballongteater, for så å gå over til å kle meg ut i bestemors selskapskjoler og stolaer.

Fantastiske Siggen Falkeid drev med dukketeater for barn. Hun tok vare på meg, og gav meg min aller første replikk i en fremførelse: «Jeg er et farlig troll, med mose på min knoll. Jeg dreper hver en kriger, og spiser opp små piger. Ja, jeg er et farlig troll!» Jeg kan ikke få takket henne nok. Det var viktig for meg å få si disse ordene, med en hanskedukke på hånden, opp fra bak en skjerm.

Jeg leste senere Teatervitenskap, og skolerte meg innen både det ene og det andre gjennom noen år uten å ha målet klart sikte. Men retningen stod for meg som en gøldende sti. Jeg ble fanget opp av et kreativt, dynamisk og svært selhøytidelig, svartkledd avantgardmiljø i så vel Bergen som i Oslo og hadde det helt, hundre prosent utrolig spennende.

Gjennom mitt eget teaterkompani, Fortinbras Teater, fikk jeg noen av mine nærmeste venner den dag i dag, og vi samarbeidet om noen enestående forestillingsprosjekter, om jeg må si det selv. Det var en virkelig stor berikelse å arbeide med så talentfulle, engasjerte, morsomme og intelligente kolleger om teskter og drama som Tsjekhovs «Tre Søstre» og «Onkel Vanja», Alexander Kiellands «Bettys Formynder», Heiner Müllers «Mauser», Pablo Picassos «Overrumplet Begjær», eller Henrik Ibsens «Hærmændene paa Helgeland», for å nevne noen.

Få år etter ankomst satte jeg i gang et lokalt kulturinitiativ på bygda hvor vi bor. CdAM, eller Centro de Arte Mollina, var gjennom mange år et prosjekt hvor jeg organiserte så vel konserter, som samtidsdans i parken, kurs og kunstutstillinger, men mest av alt laget vi teater. Nok en gang traff jeg gjennom denne virksomheten mennesker som fortsatt står meg veldig nære.

Helsides oppslag fra min første spanske oppsetting, i avisen El Pais, 2004.
%d bloggere like this: