Museer og kunst i Madrid og Toledo

Både Goya, Sorolla, Greco, Velazquez, Picasso, Dalí og Miró, samt mange, mange mindre kjente, men like sterke kunstnere har alle bidratt til en kraft, og et kosmos som er den spanske kunsten.

Dominico Theotocopoulos, som var født og oppvokst på Kreta, kom til Toledo i 1577 og jobbet innledningsvis i motbakke, selv etter å ha vært elev hos selveste Titzian i Venezia. I fortsettelsen kom han til å bli kjent som El Greco. Her i Spania skapte han gjennom sin karrier et utvidet malerisk univers som sprenge alle tidens grenser for smak, komposisjon, og inderlig egenart.

Hentet fra: https://www.barnebys.com/blog/el-greco-a-meeting-of-east-and-west – El Greco (1541-1614), El entierro del conde de Orgaz, 1588. Public domain image.

El Greco dominerer opplevelsen av kunst i Toledo, men et besøk i byens katedral, som også er Spanias øverste relegiøse institusjon med all sin arkitektur og overveldende kunst, er også uforglemmelig.


Prado-museet åpnet som kunstsamling i 1818, og viser det aller beste av spansk og europeisk kunst fra elevehunsdretallet frem til og med attenhundretallet gjennom det spanske monarkiets samling i perioden.

Den ofte omtalte gullalderen på femten- og sekstenhundretallet detonerte en kruttønne av kreativitet, kapasitet og originalitet i spillerommet mellom en nådeløs og galopperende imperialisme i en ny verden, og en revolusjonerende velstandsøkning for kongemakten, adelen og kirken på hjemmebane. Fattigfolket rømte landet, eller ble enda fattigere. Mange kunstnere fanget opp denne utviklingen, og historien om to ulike, men likevel samtidige land i landet ble billedliggjort gjennom deres kunst og særegne persepsjon.

Hentet fra: https://openartimages.com/search/francisco-goya Francisco de Goya El Tres de Mayo, 1814. Public Domain.


Da alt senere raste, da alle koloniene forlot folden og resten av verden formelig toget forbi det gamle og akterutseilte Spania, oppstod et nytt, kraftig spenningsfelt. Med utgangspunkt i det regionale, eller perifere, også ofte internasjonale, observerte nye generasjoner kunstnere sitt eget Spania gjennom nye brilleglass. Med knuste, fargede, kubistiske og surrealistiske blikk, viste de oss alle tenkelige vridde vinkler eller oppløste former, og tok oss med under huden.

I 1988 ble det daværende Reina Sofias kunstsenter omgjort til den spanske stats museum for morderne kunst, og hva man samlet under en ledelse, og ett tak en meget stor og særdeles viktig samling av spansk og internasjonal samtidskunst i det offentliges eie. I 1992 åpnet museet dørene for publikum, og har utviklet seg til å bli et obligatorisk besøk siden. Madrid er ikke den samme uten!

Kunst: Alberto Sánchez Pérez Foto: Google Street View


Som om ikke dette var nok, kjøpte den spanske stat i 1993 Hans Heinrich von Thyssen-Bornemiszas mektige kunstsamling, som nå kjennes som Museo National Thyssen-Bornemisza. Denne, i utgangspunktet private samlingen fanger opp i seg alle de viktigste tendensene og kunstnerne som kom til å definere tidsånden helt fra 1200-tallet frem mot vår egen tid.

Hentet fra: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Marc_Chagall_The_Grey_House_1917_Museo_Nacional_Thyssen-Bornemisza,_Madrid_Inv._no._500.jpg Marc Chagall, Det Graå Huset, 1917. I offentlig eie.


Praktiske detaljer:
  • Varighet: Hvert gudiet museumsbesøk i Madrid har en varighet på.1,5 til 2 timer.
  • Museumsbesøk i Madrid kan kombineres med panoramatur i byen, eller også vandretur i sentrumsgatene.
  • Transport: Med buss, der ønskelig/nødvendig, og til fots.
  • Påmelding: Via e-post eller WhatsApp, eller til egen arrangør.
  • Pris: Etter avtale og avhengig av antall deltakere.


Kontakt:
erikmeling@hotmail.com
(+34) 673629552